Den vanligste hodepineformen, som er så sterk at man trenger å oppsøke lege, er migrene. Migrene kan være med eller uten såkalt aura, som betegner ulike forbigående nevrologiske symptomer som typisk kommer noen minutter før hodepinen. Det kan være synsforstyrrelser med uklart syn eller lysglimt nummenhet, prikkinger, språkforstyrrelser og lammelser som etterfølges av hodepine.
Hodepinen er oftest halvsidig of intens, mange må legge seg i et mørkt rom og er lyssky og kvalme. Varigheten av anfallene er gjerne en hel dag, men kan vare opptil 72 timer.
Varselsymptomer på migrene er blant annet hyperakutt start of svært sterk hodepine.
Det er viktig å ta kontakt med lege og bli undersøkt akutt dersom man ikke har opplevd det før. Hodepine kommer fra ett sekund til neste i slike tilfeller, og da må hjerneblødning sjekkes ut.
KLASEHODEPINE
Om lag 5000 nordmenn har klasehodepine, som innebærer anfall med ekstrem ensidig smerte rundt det ene øyet.
– Trolig den sterkeste smerten et menneske kan oppleve. Disse anfallene står på et kvarter til tre timer, og mot disse anfallene hjelper ofte oksygen på maske eller Imigran infeksjoner.
For å forebygge hodepine er det viktig å være fysisk aktiv, tenke over kostholdet, unngå overvekt og ha et jevnt søvnsmønster med hverken for lite eller for mye søvn.
I tillegg kan stressmestring med ulike typer avspenningstrening, samt kognitniv adferdsterapi være nyttig
SPENNINGSHODEPINE (også kalt stresshodepine eller tensjonshodepine)
Den vanligste hodepinetypen er spenningstype hodepine. Ofte mild, men kan vare over lengre perioder. Som regel sitter hodepinen på begge sider av hodet, og blir av mange beskrevet som et stramt bånd rundt skallen. Spenningshodepine har ofte uklare årsaker, men kan skyldes psykisk stress eller muskel og skjelettplager – særlig i nakken.
LEGEMIDDELUTLØST HODEPINE
Tilstanden utvikler seg hos pasienter med migrene eller tensjonshodepineder symptomdempende medikamenter inntas annenhver dag eller hyppigere i flere måneder.
Kilde: Nevrolog Anne Hege Aamodt